Det skjer over 300 bankran i Boston hvert år. Og de fleste ranerne bor i det 2,5 kvadratkilometer store nabolaget Charlestown. En av dem er Doug MacRay, men han er annerledes enn sine "kolleger". Doug hadde nemlig sjansen til å gjøre suksess, til å unngå å traske i de kriminelle fotsporene til faren sin. Isteden er han blitt lederen for en gjeng brutale bankranere, som setter sin ære i å ta det de skal ha og forsvinne uten spor.
Året er 2035, og bare én prosent av jordas befolkning har overlevd et dødelig virus som herjet i 1996. James Cole blir overtalt til å reise tilbake til 1996 for å samle informasjon om hvordan epidemien oppsto, slik at man kan utvikle en vaksine. Ved en feiltakelse blir han imidlertid sendt til 1990, hvor han blir arrestert og sperret inne på et sinnssykehus. Der møter han psykiateren Kathryn Railly og Jeffrey Goines, sønnen til en berømt vitenskapsmann og virusekspert, som prøver å hjelpe ham.
En overfladisk mann blir forelsket i en overvektig kvinne på grunn av hennes "indre skjønnhet".
Toko Ikuta lost her parents in a car accident at the age of 3. Afterwards, her uncle, who ran a barbershop in Morioka, raised her and she had a happy childhood. Toko Ikuta was active as a local idol and she dreamed of becoming an actress. At the age of 19, she is set to take an audition in Tokyo. The day before her audition, on March 11, 2011, the great Tohoku earthquake and tsunami hits Japan. In the autumn of 2011, Toko Ikuta works at a cafe. She goes with her Korean co-worker Han Yoo-Ri to do volunteer work in Kesennuma as the area recovers from the devastating tsunami. There, Toko Ikuta meets Kiyotaka Shimizu who is a university student from Tokyo and a member of a student volunteer group. While spending time together in Kesennuma, Toko Ikuta and Kiyotaka Shimizu develop feelings for each other.
Lee Hyo-ri, who has been volunteering for abandoned dogs for more than a decade, is on a journey to Canada to meet dogs who have been sent overseas for adoption in the arms of a new family.
We all die, but you don't have to do it alone. We follow various volunteers who assist people in the final phase of their lives. What drives these volunteers to guide complete strangers to the end of their lives? And what does death teach them - and us - about life?
